Bak Tastaturet

I Norge har vi lange tradisjoner, forankret i demokrati, likhet og rettferdighet. Vi har sammenlignet med andre land en lav kriminalitet, lav barnedødelighet, små sosiale problemer og en høyt utdannet befolkning. Menneskene i Norge har det bra og går en lysende fremtid i møte.

Samfunnet vårt har vert i stadig endring, preget av unioner både etter svartedauden og unionen med Danmark og i dag med tanken på den Europeiske union, hvorvidt noen av disse unionene var/er til Norges fordel, vil jeg la være usagt. Videre hadde vi reformasjonen som sentrerte makten rundt kongen for at han senere også skulle miste den ved innføringen av parlamentarisme. Verdier kommer og verdier forsvinner i dag er det hverken reformasjonen eller studentopprør som fører til endring av våre verdier, men globaliseringen. Om dagens endringer av våre norske verdier er bra eller dårlig er en annen debatt, men det er et faktum at forankringen ikke forandrer seg over natta, eller over et tiår for den del.

Foto: Wikipedia Commons

Kristendomsfaget har de siste årene gjennomgått flere endringer, ifra en så og si ren kristendomsundervisning, til en noe mer mangfoldig KRL-undervisning der forsatt kristendommen har overvekten. For en tid tilbake la regjeringen med SV i spissen frem en reform som skulle gjøre KRL-faget mer nøytralt, dette på grunnlag av dommene mot faget som er fattet av blandt annet den europeiske menneskerettighetsdomstolen og EU.

Regjeringen vil da endre faget slik at det tilfredstiller disse dommene, noe som i praksis vil si å endre på lovformuleringer samt å prøve å avskaffe formålsparagrafen i skolen. Denne reformen har fått kritikk ifra flere hold. Både ifra det stadig mer liberale KrF som lager en sak om å beskytte “vår kristelige kulturarv” mot de skumle omformuleringene, og fra den andre kanten der enkelte kritiserer regjeringens forslag for å være for passivt, og for å forsatt la kristendommen ta opp en større andel av pensum.

Kristendommen har ikke den plassen i samfunnet som den tidligere hadde, og dermed er det naturlig at det rene kristendomsfaget ble utvidet til å ta for seg andre religioner. Men kristendommen er forsatt helt klart den dominerende religion i Norge, i Europa og faktisk også i verden, er det ikke da naturlig at den også opptar en større andel av pensum i det Europeiske Norge? Eller bør Taoismen som er mest kjent for sin sexlære, ha like stor plass som kristendommen i skolepensumet?

Det blir litt som at man i naturfagspensum vektlegger læren og livet i barskog i større grad enn man vektlegger livet regnskogen, da jo barskog er det elevene har et forhold til, og vil møte mest senere i livet. Hvorfor skulle det være annerledes med religion og livssynslæren ?

Man kan selvsagt hevde at religionsfaget med hovedvekt av kristendom gir utrykk for forkynnelse ved at kristendommen i støre grad vektlegges. Det skulle ikke forundre meg, om de samme som hevder dette også mener at vektleggelse av norsk historie fremfor svahilisk gir utrykk for nasjonalisme.

Et annet argument går ut på at å la kristendommen oppta mer av pensum virker ekskluderende for våre nye landsmenn med et annet livsyn. Dette blir selvsagt en prioriteringsak, men for mitt vedkommende anser jeg det som viktig at innvandrere får nettop denne kunnskapen om religionen som er en viktig del av norsk historie og kulturliv.

På grunnlag av dette kan jeg ikke komme til noen annen konklusjon enn at det er helt naturlig at kristendommen som jo er mer betydnignsfull i vår del av verden opptar en større del av pensum i våre unge landsmenns utdannelse og allmenndannelse.

Tags:   kristendom · KRL · livssyn · olaf · religion · taoisme4 kommentarar